For ett \u00e5r siden ble \u201dUngdommens maktutredning\u201d lansert i Norge. \u201dUngdommens maktutredning\u201d er kallenavnet p\u00e5 en norsk offentlig utredning (NOU) med navnet \u201dUngdom, makt og medvirkning\u201d, og mandatet til utvalget var \u00e5 se p\u00e5 hvordan unge kan \u00f8ke sin innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge. I forbindelse med lanseringen kritiserte Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) utvalget bak NOU-en for ikke \u00e5 g\u00e5 klart inn for 16-\u00e5rig stemmerett. I en TV-sendt debatt samme kveld mellom LNU og utvalgsleder Trond Viggo Torgersen, hevdet Torgersen at LNU kun snakker p\u00e5 vegne av et smalt elitistisk sjikt av ungdommen, nemlig organisasjonsungdom, og ikke den \u201dekte (uorganiserte) ungdommen\u201d. Han antyder dermed at LNU heller ikke kan v\u00e6re meningsberettiget p\u00e5 vegne av det brede lag av ungdom.<\/p>\n
Hadde det bare v\u00e6rt Trond Viggo Torgersen som brukte denne formen for argumentasjon, hadde vi ikke v\u00e6rt s\u00e5 bekymret. Men dessverre ser vi stadig nye eksempler p\u00e5 at n\u00e5r statlige institusjoner finner det for godt \u00e5 inkludere ungdom i ulike fora, er de ofte ute etter \u00e5 f\u00e5 med \u201dden ekte ungdommen\u201d \u2013 de ungdommene som ikke er organisert, og ikke representerer noen andre enn seg selv.<\/p>\n
Dette reflekterer en lei tendens til \u00e5 snakke om ungdom p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det man snakker om alle andre aldersgrupper p\u00e5. N\u00e5r det gjelder ungdom, legger man plutselig andre regler til grunn enn de som ellers gjelder. N\u00e5r hele det norske demokratiet er fundert p\u00e5 prinsippet om representasjon<\/em>, hvorfor skal ikke det ogs\u00e5 gjelde medvirkningsorganer for ungdom? Hvem vil vel \u00f8nske seg at vi skal begynne \u00e5 grave fram \u201dekte voksne\u201d uten dokumentert kunnskap, engasjement eller erfaring fra politikk eller organisasjonsliv til \u00e5 representere oss p\u00e5 Stortinget, i kommunestyret eller andre offentlige r\u00e5d og utvalg? Og hvis vi ikke \u00f8nsker en slik ordning for voksen representasjon, hvorfor skal vi da \u00f8nske at ungdom uten relevant kunnskap eller erfaring skal representere \u201dungdommen\u201d?<\/p>\n LNU mener at alle medvirkningsorganer, ogs\u00e5 for ungdom, b\u00f8r bygge p\u00e5 representasjon. Det vil si at de som sitter i medvirkningsorganet b\u00f8r representere flere enn seg selv, for eksempel en organisasjon eller en skole, og p\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 v\u00e6re ansvarlig overfor dem de representerer. Som i andre sammenhenger m\u00e5 eksisterende engasjement og kunnskap blant ungdom bli tatt i bruk og bygd videre p\u00e5, fremfor ensidig alltid \u00e5 skulle lete etter den s\u00e5kalt ekte, uorganiserte ungdommen. Ressurspersoner med nettverk og utgangspunkt i etablerte lokallag og foreninger er akkurat like \u201cekte\u201d som ungdom som driver med ikke-organisert aktivitet eller i liten grad deltar i fritidsaktiviteter, og vil ha et sv\u00e6rt godt utgangspunkt for \u00e5 peke p\u00e5 hva som skal til for \u00e5 forbedre samfunnet for barn og unge.<\/p>\n LNU mener ogs\u00e5 at lokale og regionale ungdomsr\u00e5d og andre medvirkningsorganer for ungdom m\u00e5 ha reell innflytelse p\u00e5 politiske beslutninger som ang\u00e5r barn og unge. Vedtak i et ungdomsr\u00e5d m\u00e5 ha en klar adresse. R\u00e5dene m\u00e5 ha et klart mandat, mulighet til \u00e5 legge fram sitt syn i kommunestyrem\u00f8ter, fast kontaktperson i administrasjonen og kunne disponere sitt eget budsjett. Den norske sosiologen Guro \u00d8deg\u00e5rds avhandling Motl\u00f8s ungdom?<\/em> (2010) viser at disse organene m\u00e5 ha reell p\u00e5virkningskraft for ikke \u00e5 ha negativ effekt (!) for de som deltar og barn og unge i kommunen som helhet.<\/p>\n Disse prinsippene gjelder ogs\u00e5 for eventuelle medvirkningsorganer p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5<\/em>. Det \u00e5 \u201ch\u00f8re\u201d barn og unge er noe mer enn \u00e5 kalle inn noen ungdommer fra hvert fylke til et \u201cdialogm\u00f8te\u201d. Det m\u00e5 v\u00e6re et minstem\u00e5l at vedtak fra slike m\u00f8ter eller organer har en klar adresse, blir reelt behandlet av et nasjonalt beslutningsorgan og at medvirkningsorganet f\u00e5r en formell tilbakemelding.<\/p>\n For \u00e5 oppsummere: Medvirkningsorganer for barn og unge m\u00e5 fungere p\u00e5 samme m\u00e5te som \u00f8vrige medvirkningsorganer i samfunnet. De m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 representasjon, og de m\u00e5 ha mulighet til reell medvirkning. Det er faktisk ingen gode grunner til at det skal v\u00e6re et annet sett med demokratiske spilleregler n\u00e5r vi snakker om barn og unge.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" For ett \u00e5r siden ble \u201dUngdommens maktutredning\u201d lansert i Norge. \u201dUngdommens maktutredning\u201d er kallenavnet p\u00e5 en norsk offentlig utredning (NOU) med navnet \u201dUngdom, makt og medvirkning\u201d, og mandatet til utvalget var \u00e5 se p\u00e5 hvordan unge kan \u00f8ke sin innflytelse over samfunnsutviklingen i Norge. I forbindelse med lanseringen kritiserte Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner […]<\/p>\n","protected":false},"author":78,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","uix_meta_title":"","uix_meta_description":"","uix_canonical_url":"","footnotes":""},"categories":[56],"tags":[88,66,89,90,84],"rightplace-folders":[],"class_list":["post-197","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blogg","tag-aldersmaktordningen","tag-demokrati","tag-norge","tag-representation","tag-ungdomar"],"yoast_head":"\n